AAP er en midlertidig ytelse. Hovedregelen er tre år, men i særlige tilfeller kan perioden forlenges med inntil to år til.
Hovedregel: tre år
Du kan motta AAP i opptil tre år, regnet fra det tidspunktet du første gang fikk innvilget AAP. Perioder med arbeid eller andre ytelser teller ikke nødvendigvis inn — det er stønadsperioden som teller.
Mulighet for forlengelse — inntil to år
I særlige tilfeller kan NAV forlenge perioden:
- Du har vært forhindret fra å gjennomføre arbeidsrettet aktivitet (for eksempel av medisinske grunner).
- Du er nær avklart, og forlengelsen vil sannsynligvis føre til at du kommer i arbeid.
- Du venter på avklaring i andre forhold (for eksempel uføretrygd, ferdigstillelse av tiltak).
Forlengelsen vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle av NAV.
Hva skjer etter AAP?
Når AAP-perioden tar slutt, finnes det noen mulige veier videre:
- Tilbake i arbeid — målet med hele AAP-perioden. Ofte i kombinasjon med tilrettelegging eller redusert stilling.
- Uføretrygd — hvis arbeidsevnen vurderes som varig nedsatt, kan du søke om hel eller gradert uføretrygd.
- Sosialhjelp — som siste utvei, hvis du ikke har annen inntekt og ikke får andre ytelser.
Karensperiode før ny AAP
Hvis du har fått AAP i tre år (pluss eventuell forlengelse), er det 52-ukers karens før du kan få AAP på nytt. I denne perioden må du være i arbeid eller på andre ytelser. Det finnes unntak ved alvorlig sykdom.
Planlegg overgangen tidlig
- Gjør en avklaringssamtale med NAV-veilederen din senest 6–8 måneder før AAP-perioden tar slutt.
- Hvis uføretrygd er aktuelt, husk at saksbehandlingstiden ofte er 6–12 måneder.
- Søk uføretrygd før AAP utløper, slik at du ikke står uten ytelser i mellomperioden.
Andre tema
Kilder
- NAV: Arbeidsavklaringspenger — varighet og forlengelse.
- Folketrygdloven kapittel 11 (Lovdata) — §§ 11-12 (stønadsperiode) og 11-17.