Formuesskatt er en mye omdiskutert avgift, men i praksis betales den av en relativ liten gruppe. Verdsettelsesrabattene på primærbolig og aksjer, kombinert med fullt gjeldsfradrag, gjør at de fleste vanlige boligeiere ligger godt under grensen.

Eksempel 1: Vanlig familie med bolig og lån

Skattepliktig formue: −1 810 000 kr. Godt under bunnfradraget på 1,9M. Null formuesskatt.

Dette er den typiske norske kjernefamilien. De fleste betaler ikke en krone i formuesskatt — selv med flere millioner i bolig.

Eksempel 2: Aksjeinvestor med lite gjeld

Skattepliktig formue: 1 000 000 + 4 000 000 + 500 000 − 2 000 000 = 3 500 000 kr.

Etter bunnfradrag på 1,9M: 1,6M × 1,00 % = 16 000 kr i formuesskatt per år. Det blir merkbart, men håndterbart.

Eksempel 3: Hytteutleier med stor sekundærbolig

Skattepliktig formue: 1 250 000 + 4 000 000 + 300 000 − 5 000 000 = 550 000 kr.

Under bunnfradraget — fortsatt null formuesskatt. Sekundærboligen verdsettes hardt (100 %), men gjelden trekker den ned igjen.

Eksempel 4: Eier av selskap eller børsformue

Skattepliktig formue: 2 000 000 + 24 000 000 − 2 000 000 = 24 000 000 kr.

Beregning:

For denne gruppen blir formuesskatten en reell faktor — og den blir omdiskutert fordi den slår inn på illikvid formue (aksjer i unoterte selskaper, eiendom) hvor "formuen" ikke nødvendigvis kan disponeres som kontanter.

Hvem betaler altså formuesskatt i Norge?

Statistikk fra Skatteetaten viser at kun en liten prosent av norske skattytere betaler formuesskatt — typisk 10–15 % av alle skattytere, og majoriteten av disse betaler relativt små beløp. De som betaler mye er konsentrert i toppen — eiere av familieselskaper, store boligformuer i sentrale strøk uten gjeld, og rene investorer.

Bunnfradragene for 2026

Andre tema

Kilder