Formuesskatt er en mye omdiskutert avgift, men i praksis betales den av en relativ liten gruppe. Verdsettelsesrabattene på primærbolig og aksjer, kombinert med fullt gjeldsfradrag, gjør at de fleste vanlige boligeiere ligger godt under grensen.
Eksempel 1: Vanlig familie med bolig og lån
- Primærbolig: 5 000 000 kr → 1 250 000 kr i formue (25 %)
- Bankinnskudd: 200 000 kr → 200 000 kr
- Aksjefond: 300 000 kr → 240 000 kr (80 %)
- Boliglån: 3 500 000 kr → −3 500 000 kr
Skattepliktig formue: −1 810 000 kr. Godt under bunnfradraget på 1,9M. Null formuesskatt.
Dette er den typiske norske kjernefamilien. De fleste betaler ikke en krone i formuesskatt — selv med flere millioner i bolig.
Eksempel 2: Aksjeinvestor med lite gjeld
- Primærbolig: 4 000 000 kr → 1 000 000 kr (25 %)
- Aksjeportefølje: 5 000 000 kr → 4 000 000 kr (80 %)
- Bankinnskudd: 500 000 kr → 500 000 kr
- Boliglån: 2 000 000 kr → −2 000 000 kr
Skattepliktig formue: 1 000 000 + 4 000 000 + 500 000 − 2 000 000 = 3 500 000 kr.
Etter bunnfradrag på 1,9M: 1,6M × 1,00 % = 16 000 kr i formuesskatt per år. Det blir merkbart, men håndterbart.
Eksempel 3: Hytteutleier med stor sekundærbolig
- Primærbolig: 5 000 000 kr → 1 250 000 kr (25 %)
- Hytte for utleie (sekundærbolig): 4 000 000 kr → 4 000 000 kr (100 %)
- Bankinnskudd: 300 000 kr → 300 000 kr
- Boliglån + hyttelån: 5 000 000 kr → −5 000 000 kr
Skattepliktig formue: 1 250 000 + 4 000 000 + 300 000 − 5 000 000 = 550 000 kr.
Under bunnfradraget — fortsatt null formuesskatt. Sekundærboligen verdsettes hardt (100 %), men gjelden trekker den ned igjen.
Eksempel 4: Eier av selskap eller børsformue
- Primærbolig: 8 000 000 kr → 2 000 000 kr (25 %)
- Aksjer i børsnotert selskap: 30 000 000 kr → 24 000 000 kr (80 %)
- Lite gjeld: 2 000 000 kr → −2 000 000 kr
Skattepliktig formue: 2 000 000 + 24 000 000 − 2 000 000 = 24 000 000 kr.
Beregning:
- Trinn 1 (1,00 %) på (21 500 000 − 1 900 000) = 19 600 000 kr → 196 000 kr
- Trinn 2 (1,10 %) på (24 000 000 − 21 500 000) = 2 500 000 kr → 27 500 kr
- Total: 223 500 kr per år
For denne gruppen blir formuesskatten en reell faktor — og den blir omdiskutert fordi den slår inn på illikvid formue (aksjer i unoterte selskaper, eiendom) hvor "formuen" ikke nødvendigvis kan disponeres som kontanter.
Hvem betaler altså formuesskatt i Norge?
Statistikk fra Skatteetaten viser at kun en liten prosent av norske skattytere betaler formuesskatt — typisk 10–15 % av alle skattytere, og majoriteten av disse betaler relativt små beløp. De som betaler mye er konsentrert i toppen — eiere av familieselskaper, store boligformuer i sentrale strøk uten gjeld, og rene investorer.
Bunnfradragene for 2026
- Enslig: 1 900 000 kr
- Ektefeller: 3 800 000 kr (samlet — hver har 1,9M)
- Trinn 2 (1,10 %): over 21 500 000 kr